Studiestøtten vs. stortingsrepresentanters lønn, inflasjonsjustert utvikling, 2002-2012 [animasjon]



Det er bred politisk enighet om at Norge må satse på høyere utdanning. Allikevel viser SSBs siste levekårundersøkelse for studenter at 94% var nødt til å arbeide i 2010. Visjonen om fulltidsstudenten blir med andre ord stadig fjernere og fjernere.

I animasjonen nedenfor sammenligner vi prisjustert utvikling av studiestøtten med stortingsrepresentanters lønn.

Animert chart som viser forskjellen på stortingspolitikeres lønnsutvikling og studiestøtten

Sammenligning av inflasjonsjustert utviklingen av studiestøtten og stortingsrepresentanters lønn.
Klikk her for å se animasjonen på nytt i full størrelse. Klikk her for en ikke-animert versjon. Grafikk: Rabatt24.no

Siden 2002 har realverdien av studiestøtten falt med 3,48 prosent. Samtidig har lønnen til stortingsrepresentanter hatt en realøkning på 22,35 prosent.

Stortingsrepresentanters kjøpekraft øker altså kraftig til tross for at disse i utgangspunktet har en lønn som ligger langt over snittet i Norge (811.505 kroner per 2012). Samtidig svekkes kjøpekraften til studenter som allerede befinner seg under fattigdomsgrensen.

Animasjonen kan fritt brukes over alt så lenge det linkes tilbake. Bruk gjerne koden nedenfor:


<div style="margin-bottom: 15px;" align="center"><img alt="" src="http://ekstern.rabatt24.no/anim-o3.gif" border="0" /><a title="" href="http://rabatt24.no/blogg/studiestotten-vs-stortingsrepresentanters-lonn/">Rabatt24.no</a></div>

I innlegget tas det utgangspunkt i disse tallene:

Studiestøtten Stortingsrep
2002 80.000 545.000
2003 80.000 545.000
2004 80.000 567.000
2005 80.000 589.000
2006 81.400 612.000
2007 82.900 654.000
2008 85.000 694.500
2009 87.600 696.900
2010 89.000 724.100
2011 90.800 750.900
2012 92.500 811.505

Publisert: January 2, 2013

Les også:

En kommentar to “Studiestøtten vs. stortingsrepresentanters lønn, inflasjonsjustert utvikling, 2002-2012 [animasjon]”

  1. Rabatt24.no says:

    Merk at det i animasjonen justeres for utviklingen av konsumprisindeksen (KPI). Dette gir egentlig en altfor snill fremstilling av problemet. Boligprisene stiger langt mer enn KPI, og siden det ikke er nok studentboliger må studenter ut på det private markedet og hvert år bruke en stadig større andel av studiestøtten på bolig. Altså har studentene egentlig tapt langt mer kjøpekraft.